BOKWA

 Man kaster seg på alle bølger av «klikk liker og vær med i trekningen» og «skriv ja for å vinne…» 

eller den fella jeg gikk i «vil du være med på testtime for verdensnyheten bokwa»

Jeg skreiv der jeg.. «det hadde vært artig å prøve» (jada, særiøst.. jeg skreiv "det hadde vært artig å prøve" og ikke nok med det, jeg hadde hevd på en smily!!!

EN SMILY!!!!
HALLO!!!!

Jeg? som trener hjemme i frykt for at noen skal se meg?
Jeg? som jogger med bikkja etter kl 23.30 om kvelden så INGEN skal se!
Jeg som har selvtilitt som ludvik fra flåklypa gange en million eller tre!!
særiøst... hvordan kunne jeg????

Jajamensan…

Jeg fikk være med jeg…

Og der kom nærvene og dørstokkmila var om lag på høyde med dovrefjell…
Eller var det Mount Everest ??
jeg vet ikke, men jeg hadde IKKE tenkt til å ta den klatreturen i dag!!

«nei, detta ække noe for meg!»
så jeg sikkert tolv ganger til gubben…
«åjoda» sa han!

"dust!" tenkte hjernen min!

Så var det å finne treningstøy da…
jeg har jo det… øverst i klesskapet…
Øverst til… høyre??
eller, var det venstre??
off.. hvor var det nå henne??
i skuffene?
nei, det er jo ikke det…

ÆÆÆÆÆÆ, klokka nærmer seg faretruende 17.30. timen begynner 18.00…
hva gjør jeg?

Jo, da måtte jeg bite i det sure eple…
ammebhen ble stramma så mye som det lot seg gjøre… (herlig med spiler!)
tightsen fra cubus som ikke er til trening…
en råååsa t-skjorte som jeg ikke egentlig er så gla i å bruke…

og sko da?
jo, det hadde jeg… for det måtte jeg køpe til fysfos timene på skola for noen år siden, de har jo bare stått i skapet siden…

Vannflaske??
nei, jeg tar ikke Supermario flaska til gubben, der går grensa!
Kiwi er på veien dit, jeg stopper der!

Kiwi:
KØ ut og KØ inn på parkeringsplassen…
men jeg hadde allerede svingt av veien og var fanget!

Men da jeg var ferdig var det ingen kø lenger, så jeg kom meg videre.

17.45 var jeg klar på KMT og kikket nærvøst rundt meg…
Mannen i skranken måtte forklare meg to ganger hvor jeg skulle gå:
«opp trappa!»
*morn du*

Inn og bytte sko, henge fra meg jakka, tasse opp trappa…

*prøver å være usynlig*

«HEI!» sier mannen på toppen av trappen entusiastisk som få…

«hei» sier jeg. «bokwa er det??»

«her!» sier mr positiv himself og peker på seg sjøl.

«aha, så det er deg.»  sier jeg og smiler.

Da fikk jeg en smilende forklaring på at det var jo ikke akkurat han som var det men han som skulle ha det.

Jeg smiler og sier «så flott» og går for å dra av joggebuksa jeg hadde trekt uttapå tightsen (det var kaldt ute… og jeg følte ikke for å ha boblebukse!) og genseren.

Mr positiv står og prater med de andre damene, han virker veldig ålreit. Nesten litt for positiv etter min smak… men man må kanskje være det?

Plutselig avbryter mr positiv de andre damene, strekker fram labben og hilser på meg. «jeg har ikke sett deg her før?»
«nei» sier jeg «jeg har prøvd en gang for flere år siden, men jeg snudde i døra. Så nå prøver jeg igjen.»

Full forklaring fra alle damene om at sånn skulle det ikke være, her er alle velkommen.
Og vet du, det føltes slik også.

Inne i salen (ågud, det er VINDUER her… alle som skal inn i «rommet-med-alle-apparatene» kan SE INN!!! *pokker*) ser jeg etter en "perfekt plass så jeg kan gjemme meg for vinduene og speilene".

Hun ene damen kommer bort og prater med meg. 

Hu var fantastisk hyggelig, og hun fikk meg til å senke skulderne. Hun var der å trente med mamman sin og hun var også utrolig hyggelig…

Så begynte alle å stille seg opp, og jeg så til min store skrekk at plassen innerst bakerst ble tatt…
så jeg fant ut at jeg fikk stå midt i gjengen, men bakerst…

Musikken begynte og vi var i gang…

Først oppvarming…

Herlig….

Rolig tempo, enkle ting… 

«plankekjøring» sa hjernen litt eplekjekk til meg selv…

Så begynte vi…

HUOGHEI!!!

For å si det sånn, du rekker ikke få med det alt som skjer den første runda, ikke den andre heller om du tror du skal rekke å få med både armer og bein når du har koordinasjon som ei hueløs høne!
"pokker, jeg er sanger ikke danser" sa hjernen min.
«hold kjeft hjerne» hveste jeg og tenkte : «jeg ser på beina hans, arma får komme etter.»

Jeg enset ikke at tiden gikk….
Jeg enset ikke at det var andre der… (bortsett fra når vi kræsja…)
jeg hørte ikke hva mr positiv sa, for musikken var høy og jeg er vist blitt dauhørt…

«VANN!»

OI, der var det pause….

to min, du rekker løpe til flaska og ta en sup. Ikke at jeg egentlig trang det, men alle gjorde det og jeg ville ikke stå igjen som et nek… (gud som jeg følger flokken når jeg er usikker på meg selv)

På’n igjen!

Tempoet ble raskere, trinna ble mer og mer (unskyld mr positiv) KLØNETE… jeg har to venstreben og vi skulle starte på HØYRE ben!! Blæh. Så jeg holdt meg fortsatt til hovedtrinna og gjorde de variantene jeg fiksa…
*det får være måte på å drite ut seg sæl*

hjernen skriker «au, au , au, der får du igjen for å bruke Amme BH med SPILER på trening!!!!»
kjeften hveser «hold kjeft! Du merker jo ikke noe!»
Og beina fortsatte fram, tilbake, sidelengs, hopp (eller bounce som mr positiv sa) og så var det noen snurre rundt og opp med kneet og veive med armer og tror du ikke at armene kom med også?
Jeg smilte fårete til den dumme rosa og blå gorgen i speilet. «Huff, som du ser ut!» sa hjernen.
«klapp igjen, jeg er godt gift! Jeg driter i hvordan jeg ser ut her!» hveste jeg til hjernen og fortsatte, nå med blikket rettet mot mr positivs ben igjen!

Og så… 

POFF…

Så var klokka 18.45 og vi var ferdige…

WHAT???
jeg kjenner at klea må til vask for t-skjorta klistrer seg til ryggen, men jeg er ikke sliten…
Jeg kunne holdt på lenger…
45 min føltes som 10-15…
Så treningen må fortsetter hjemme etter at jeg har lagt barna…

Så oppsumering:

1. Jeg hadde heeeelt feil klær, men det gjorde ikke noe.
2. Jeg så for meg at bare jeg skulle bomme, det var sikkert sånn, men jeg hadde ikke tid til å sjekke hva de andre dreiv med…
3.  Jeg trodde det skulle være mer skummelt enn det var, men det var normale mennesker der… det var ikke bare syltynne fitnesmodeller ;) –ikke vondt ment…
4. Timen var gøy, så gøy at man kjenner ikke at man er sliten…
5.  Liker man zumba, linedance etc så er BOKWA virkelig noe for deg…

Eneste jeg ble lei var å høre «fuck!» «fuck!» og «fuck!»

Men det er vel bare jeg som har blitt gammel :P

hjemmelaget yoghurt

Det er mye rart vi skal dytte i oss...
Og etter å ha lest en del om alt det gode du finner i yoghurt og kefir fant vi ut at vi må lage yoghurten selv. (vi skal lage kefir etter hvert også, men jeg må bare få tak i kefirkorn, og det er mulig jeg får det uten å måtte bestille på nett :D)
Og da mener jeg at vi lager det av helt rene produkter, ikke noe pastaurisert eller homogenisert.
Så etter mye leiting fant jeg endelig alle ingrediensene jeg trang i nærområdet.

Ren frisk fersk melk.
startkultur til yoghurt
og en yoghurtmaskin (siden jeg ikke liker å ha stekovnen på hele natta.)

Selvfølgelig glemte jeg å ta bilder da :s

men men. jeg kan gjøre det neste gang....

og jeg må si det var noe i meg som sa "melk på svak varme 10-12 timer kan da ikke være sunt", men hallo! hva gjorde man før kjøleskapets tid? og ikke minst hvordan lager man yoghurt andre steder :P


fremgangsmåte:
 

1) varm opp melken til 48g. deretter lar du den kjøle seg til ca 42 g.

2) bland inn starter (til 1 liter melk bruker du en god ss yoghurt, eller "pulver/flytende starter")

3) hell blandingen i yoghurtmaskinen, sett på lokket og sett i ledningen

4) vent. i bruksanvisningen står det 5-10 timer, men på nett står det 10-12 timer. vi satte den på rundt 21.00 og tok den av kl 07.00 

5) hell yoghurten over på glass (det er vist det beste siden de kan du ha i kokende vann først så du er sikker på at du ikke får med andre bassilusker. og er du smartere enn meg heller du det i en bolle og visper det litt før du heller det på glass... nb. ikke bruk metallvisp. det er vist ikke bra.)

6) putt yoghurten i kjøleskap et par timer, da smaker den best ;)

om den blir litt "flytende" kan du helle den i et osteklede og la den renne av seg litt. lar du den henge "for lenge" har du matyoghurt eller smøreost isten ;)

yoghurtmaskinen kjøpte jeg her
clas ohlson sin er rimlig (199 kr) og gjorde det helt ok i en del tester. Og den passer for alle. Alt du gjør er å vaske delene, helle i melken, sette på lokket og sette i ledningen. ingen knapper, ingen innstillinger!

Yoghurt starter fikk jeg, men man kan kjøpe det her
Hjemmeriet har rimlige og gode startere til yoghurt, ost, kefir mm.

samt annet utstyr dersom det er noe du skulle mangle.

Eneste jeg har å "klage på" (men det er mest til meg selv) er at jeg ikke helte all yoghurten i en bolle og vispet det sammen før jeg helte det i glass. for det ble litt "klumpete" konsistens. men det kan jo også være fordi jeg har brukt for mye/for lite starter, at den sto litt lenge, at jeg varmet opp melken for mye/for lite, eller en kombinasjon av alt fordi jeg aldri har laget det før :P

uansett, det er en god investering om man spiser en del yoghurt.